Alta, Loppa og Kvænangen

 

 

2016

INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM Alta, Loppa og Kvænangen kommuner.

Avtaleutkast per 09.5.2016 (ver 12/ 09.05)

 

 

 

Bakgrunn

 

Innledning

Det er enighet i Alta, Loppa og Kvænangen kommuner om å se på hvordan kommunene sammen kan utvikle det kommunale tjenestetilbudet, sikre attraktive og gode velferdstjenester, bygge ut viktig infrastruktur, sikre bedre resultater i arbeidet med næringsutvikling og bli mer attraktiv for bosetting i hele kommunen.

Alta kommune, Loppa kommune og Kvænangen kommune tar sikte på å slå seg sammen etter endte forhandlinger. Dette skal skje senest 1.1.2020. Saken om kommunene skal slå seg sammen eller ikke, skal behandles i de tre kommunene innen 30.06.2016.

 

Prosess og mål for sammenslåingen

Den nye kommunen skal utvikles i samarbeid mellom politikere, administrasjon, tillitsvalgte og innbyggere. Dette skal skje gjennom en åpen og inkluderende medvirkning internt og eksternt.

Målsetning:

• Etablere en robust, livskraftig og attraktiv bo- og næringskommune.

• Arbeide for utbygging av infrastruktur som vei, kollektivtilbud, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen.

• Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne.

• Styrke og sikre politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati.

• Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass.

• Ivareta og videreutvikle samarbeidet med nåværende og fremtidige partnere

• Styrke og videreutvikle helsetilbudet

• Sikre vekst og utvikling i det som utgjør selvstendige bo- og arbeidsmarkeder

   

• Den nye kommunen:

• Utvikle kompetente fagmiljø som er i stand til å møte krav og forventninger fra lokale og sentrale myndigheter og private aktører.

• Sikre kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser.

• Utvikle attraktive nærmiljø, trygge oppvekstsvilkår og gode omsorgstjenester i hele den nye kommunen.

• Ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen.

• Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørge for verdiskaping og vekst.

• Sørge for at hensynet til klima og miljø har en sentral plass i kommunale tjenester og forvaltning.

• Tilby gode og attraktive botilbud, med variert kultur – og fritidstilbud

• Sikre et omforent skatte- og avgiftsnivå i den nye kommunen.

• Ivareta å utvikle samferdselstilbudet.

• Utvikle gode nærmiljø og oppvekstsvilkår i hele kommunen, og ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Distriktene skal ivaretas og sikres et tilfredsstillende tjenestetilbud.

• Er god å leve i, i alle livets faser.

• Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørger for verdiskaping og vekst.

 

Mulighet for en storkommune

En storkommune kan ha betydelige fordeler og vekstmuligheter. Med et av verdens mest produktive sjøområder langs kysten, betydelige mineralforekomster og store olje og gass ressurser, vil kommunen ha et betydelig fundament for framtiden. Havbruk, fiskeri, maritim industri, mineralutvinning, reiseliv og reindrift vil utgjøre viktige næringer for fremtiden. Med flere reiselivsdestinasjoner og naturgitte opplevelser vil en ny storkommune ha gode forutsetninger for å kunne utvikle arbeidsplasser og aktiviteter.

Dersom disse mulighetene forvaltes godt kan dette gi grunnlag for en betydelig vekst for en hel region. Dette krever samarbeid og ressurser for å bygge infrastruktur, legge til rette for at bedrifter kan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturgitte forutsetninger.

En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Kommunesentret må utvikles som administrasjonssenter, mens tettstedene sikres utviklingsmuligheter ved tilrettelegging i form av gode kommunikasjoner, trygge bo- og oppvekstmiljø og arbeidsplasser. Infrastrukturen må bygges ut for å oppnå best mulig samhandling mellom de nye kommunedelene.

Styrking og videreutvikling av helsetjenestene gjøres i nært samarbeid med de lokale helseforetakene og Helse Nord.

Rammer for gjennomføring

Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan sammenslåingen skal gjennomføres. Det bør opprettes en Fellesnemnd som har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Det operative arbeidet bør utføres av en prosjektorganisasjon og beskrives i en prosjektplan. Politikere, administrasjon og tillitsvalgte bør ha definerte roller i prosjektorganisasjonen.

Kommunesenter

Det nye kommunesenteret skal ligge i Alta. Det legges til grunn at dette på sikt vil tjene alle deler av den nye kommunen. Et sterkt kommunesenter vil ha utviklingspotensial i samarbeid og konkurranse med andre sentra i fylket.

Kommunenavn og kommunevåpen/symboler

Navnet på den nye kommunen er Alta. Nytt kommunevåpen utvikles i fellesskap, enten med Loppa eller Kvænangen sitt kommunevåpen, eller med utarbeidelse av et nytt.                                                                                                                                     

Prinsipper for organisering av den nye kommunen

Det er et mål å lage en enkel, formålstjenlig og kostnadseffektiv administrativ struktur, med politisk demokratisk forankring.

Politisk organisering

En ny sammenslått kommune skal basere sin politiske organisering på:

• Formannskapsmodellen

• Politiske utvalg inndelt etter fagområder som hovedmodell

• For å ivareta lokaldemokratiet i en fremtidig storkommune skal det etableres kommunedelsutvalg i Loppa og Kvænangen.

 

Kommunestyret

Dersom det blir sammenslåing av kommunene før neste ordinære kommunestyrevalg vil det nye kommunestyret bli valgt ved kommende kommunevalg 2019. Antall kommunestyrerepresentanter i den nye kommunen vil bli utarbeidet i den videre prosessen.

Kommunedelsutvalget skal:

• være utviklingsorientert

• ha uttalerett i alle saker (budsjett mv), og særskilt uttalerett i saker som gjelder kommunedelen

• ha beslutningsmyndighet i forhold til disponering av investeringsfond, slik som bl.a. eksisterende fond og reformstøtte

• Konsesjonskraft og avgifter knyttet til havbruksnæringen som genereres fra Loppa og Kvænangen skal disponeres av kommunedelsutvalgene

• kunne sette saker på dagsorden som gjelder kommunens virksomhet – planlegging, drift, forvaltning og i samfunnsmessige spørsmål/politiske spørsmål for øvrig som gjelder kommunedelen

• formelt utnevnes av kommunestyret etter prosesser i kommunedelen som sikrer lokal forankring og legitimitet

 

Administrativ organisering

Hovedmålet for administrativ organisering er at den skal være effektiv og kostnads-besparende. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med tillitsvalgte og medarbeiderne. Det skal jobbes aktivt for desentralisert lokalisering av administrative tjenester der dette er hensiktsmessig.

 

Kommunen som arbeidsgiver

Det er viktig at prosessen med kommunesammenslåing ivaretar de ansatte på en god måte, både med hensyn til forutsigbarhet og for å kunne gi gode tjenester. Den nye kommunen vil også ha stort behov for medarbeidere med god kompetanse, og det er viktig å legge forholdene til rette slik at arbeidstakerne ønsker å fortsette i den nye kommuneorganisasjonen. Den administrative omorganiseringen bør gjennomføres i nært samarbeid med de tillitsvalgte og medarbeidere. Den nye kommunen skal ha en tydelig, raus og inkluderende arbeidsgiverpolitikk, og legge til rette for mangfold blant de ansatte i virksomhetene.

En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. For å nå dette målet blir det avgjørende å utvikle en løsningsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbemanning skal løses gjennom omplassering og naturlig avgang. Overtallige skal tilbys nye stillinger på samme sted dersom mulig, og ingen skal sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen.

I perioden frem mot endelig vedtak om sammenslåing, søkes oppgaver løst i samarbeid mellom kommunene. Kommunene skal informere hverandre og samarbeider før utlysing av lederstillinger (rådmenn, sektorsjefer, virksomhets-/avdelingsledere) og vurdere annet samarbeid der det er mulig. Formålet er å unngå å dublere funksjoner som senere skal løses av en sammenslått kommune.

Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene

En ny kommune vil få tilgang på større og sterkere fagmiljø, økt kompetanse og ressurser. Innbyggerne skal få dekket sine behov for tjenester uavhengig av hvor de bor i kommunen.

Barnehager

Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstsvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og foreldrene vil stå fritt til å søke et barnehagetilbud der de måtte ønske.

Skoler

I den nye kommunen skal skolene være et inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjøre dette mulig.

En felles kommune vil følge opp dette arbeidet, blant annet i form av å sikre hensiktsmessige og fremtidsrettede skolebygg, som både skaper gode læringsmiljø og som sikrer tilgang til viktige arenaer for lek og idrett. Kommunesammenslutningen skal ikke føre til endringer i skolestrukturen. Det skal fortsatt være et grunnskoleløp som i dag i Loppa og Kvænangen. Ingen skoler skal legges ned som følge av kommunesammenslåing.

For videregående elever er det viktig å få etablert gode botilbud på skolestedet, og det skal legges særlig til rette for skoleelever som ikke kan bo hjemme.

Helse og velferd

Den nye kommunen skal ha tilbud innen pleie og omsorg som er plassert nært innbyggerne. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i strukturen innen pleie og omsorg. Pleie- og omsorgstjenester skal som i dag tilbys i Loppa og Kvænangen, og det skal være sykehjemstilbud i Øksfjord og i Burfjord. Det skal legges vekt på at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Dagens organisering av tjeneste- og omsorgstilbudet opprettholdes.

 

 

Tekniske tjenester

Tekniske tjenester menes landbruksforvaltning, arealplanlegging, natur- og miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms- og kartdata, vann og avløp, renovasjon, vei og trafikk og kommunal eiendom.

I den nye kommunen er forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samlet i et større fagmiljø, mens drift og vedlikehold foregår lokalt der bygg og anlegg ligger. Det vil bli økt tilgang til kompetanse og ressurser generelt.

Kultur

Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor. Kulturskoletilbudet videreføres slik det er organisert i dag, og opprettholdes som desentrale tilbud i Loppa og Kvænangen. Kultursektoren blir styrket gjennom å samle fagressursene.  Støtteordninger for samfunnshus og grendehus opprettholdes.

I en ny sammenslått kommune blir det viktig å ivareta samisk og kvensk språk og kultur.

Servicetorg og servicekontor

I den nye kommunen skal en vesentlig del av de oppgavene som innbyggerne i dag må oppsøke kommunen for å få utført, gjøres tilgjengelig på nett.

Innbyggere som ikke har anledning til å bruke de digitale løsningene skal få den hjelpen de trenger nært der de bor. Dette betyr opprettholdelse av et kommunalt servicekontor i Øksfjord og Burfjord. Hvilke oppgaver og funksjoner som skal inngå i et slikt kontor, blir en del av den fremtidige utredningen.

Kommunikasjon, samfunns- og næringsutvikling

Den nye kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør inn mot regionale og nasjonale myndigheter enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal realisere mål, ønsker og drømmer for menneskene som bor her.

Den nye kommunen skal ha lokalsamfunn som gir gode oppvekst- og levekår, preget av sunne levevaner, gode opplevelser, fellesskap, trygghet og deltakelse.

Den nye kommunen skal:

• Arbeide videre med å styrke sin posisjon innen bergverk, landbruk, fiskeri, maritim industri, havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur, reiseliv og reindrift.

• Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger, fritidsboliger og næringsetablering.

• Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all sin virksomhet.

• La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser.

• Legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner.

• Det skal arbeides aktivt for å etablere et godt kollektivtilbud, herunder buss- og båt-tilbud internt og til og fra den nye kommunen. Et godt fiberbasert bredbåndstilbud og mobildekning er vesentlig for god infrastruktur.

• Næringsutvikling /arealpolitikk. Kommunen skal legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen.

  • Viktige prosjekter som det skal arbeides for realisering av:

    • Kvænangsfjellet

    • Utbedring av FV 882

    • Sikre nye næringsarealer i hele kommunen

    • Utarbeide en mulighetsstudie for nye veialternativer som knytter den nye kommunen sammen

 

Eiendomsskatt

Må utredes nærmere. Det kan innføres bunnfradrag, soneinndelinger m.m. som medfører at Loppa og Kvænangen skjermes i forhold til nivået på eiendomsskatten

Kommunale avgifter, brukerbetaling m.m. Må innføres like betalingssatser for hele kommunen

 

Økonomi

Den nye kommunens økonomiforvaltning skal sikre at kommunens økonomi er i balanse og gir handlingsrom i et langsiktig perspektiv.

Økonomiplan innrettes slik at etatenes netto driftsresultat er i samsvar med TBU’s anbefaling.(TBU er teknisk beregningsutvalg)

 

Investeringer og bruk av disponibel formue i kommunene

Disponibel formue skal disponeres til beste for innbyggerne i den nye kommunen.

De tre kommunene skal være enige om å føre en forsvarlig økonomisk drift fram til sammenslåing. Kommunene skal drives med positive netto driftsresultat i denne perioden.

I perioden frem til endelig sammenslåing skal de tre kommunene orientere hverandre så tidlig som mulig gjennom en fremtidig fellesnemnd om aktuelle nye investeringsprosjekter som kommunene arbeider med.

Disponible fond i Loppa og Kvænangen skal kommunedelsutvalgene på de respektive stedene ha beslutningsmyndighet over.

 

Inndelingstilskudd

Om inndelingstilskuddet (def fra regjeringen):

 

«Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp per kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd.

Kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Det vil si at dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske tilskudd, skal kommunen kompenseres for differansen mellom tidligere og nye regionalpolitiske tilskudd.

Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 15 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over fem år.»

 

Kommunene må bli enige om hvordan det årlige inndelingstilskuddet fordeles, og om man eventuelt skal bruke deler av det i et infrastrukturfond.  Inndelingstilskuddet bør fordeles til bruk i den nye kommunen fordelt mellom områdene ihht andel av folketallet, eller andre fordelingsnøkler, i den respektive kommune på tidspunkt for vedtak om sammenslåing.

 

Midlene som kommer fra inndelingstilskuddet skal dog brukes slik at det utvikler tjenestetilbudet i de respektive områder i tråd med overordnede retningslinjer og kommuneplan for ny kommune.

For Alta, Loppa og Kvænangen vil inndelingstilskuddet utgjøre 32,6 millioner kroner pr år. Dette dekker opp for tap av basistilskudd og småkommunetilskudd i en sammenslått kommune. Med i beregningen er også ett bortfall av at Kvænangen har en lavere sats på Nord-Norgetilskuddet enn de andre kommunene.

Det er tidligere gjort en beregning av kriteriene «sone» og «nabo», i tillegg til urbanitetskriteriet og opphopning som er en del av kommunenes rammetilskudd i utgiftsutjevningen. En sammenslått kommune vil få 10,4 mill mer enn hva de tre nåværende kommunene får i dag.

 

Engangskompensasjon:

(xx) % av engangskompensasjonen tildeles den enkelte kommune ihht andel folketall, eller andre fordelingsnøkler, på tidspunktet for vedtak om kommunesammenslåing. Midlene brukes til omstillingstiltak som kommunen må gjøre i perioden fra vedtak om sammenslåing til sammenslåing finner sted. Midlene forvaltes av det enkelte kommunestyre.

 

(xx) % av engangskompensasjonen brukes til infrastrukturtiltak som skal gjøre den nye kommunen best mulig til å levere tjenester på en rasjonell og effektiv måte i tråd med de rammer som denne avtale gir. De avsatte midler forvaltes av fellesnemnden. Det er nødvendig å bygge opp infrastrukturtiltak som gjør at kommunene kan fungere sammen.

Ved sammenslåing vil kommunen motta 35 mill til dekning av engangskostnad, samt motta 20 mill i reformstøtte.

I tillegg vil det komme ytterligere tilskudd til kommuner som slår seg sammen i kommuneøkonomiproposisjonen.

De økonomiske engangsmidlene som tildeles gjennom reformen, med fratrekk av de konkrete kostnadene til omstillings-/sammenslåingsarbeidet, tildeles Loppa og Kvænangen kommune. Dette vil utgjøre minimum 15 mill pr kommune.

 

Informasjon og medvirkning

Innbyggere og ansatte i de tre kommunene skal gis god informasjon mens prosessen pågår og frem til ny kommune er etablert. Det skal utarbeides en felles informasjonsstrategi frem til kommunesammenslåingen er gjennomført.

Det etableres en aktiv strategi for hvordan informasjon skal gis til ansatte, blant annet felles interne retningslinjer for intern kommunikasjon. Denne strategien bør utvikles i samråd med tillitsvalgte og behandles i dertil egnet organ.

Kommunestyrene i Kvænangen, Loppa og Alta skal selv ta stilling til hvordan innbyggerne skal høres med sikte på om de tre kommunene skal slås sammen eller ikke.

Samhandling

Samhandling med andre kommuner skal fortsatt være viktig for den nye kommunen. Pågående samarbeid med andre aktører og kommuner skal fortsette, og videreutvikles. Den nye kommunen skal være åpen og ha en bred kontaktflate med andre kommuner og organisasjoner.

Vedtak om sammenslåing

Søknad om sammenslåing

Ved eventuelt positive vedtak om sammenslåing mellom kommunene, vil søknad bli sendt. Under forutsetning av godkjenning av søknaden etableres den nye kommunen fra 1. januar 2020.

Prinsipper for sammenslåingsprosessen

Forhandlinger om sammenslåing skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. En ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de gamle kommunenes tradisjoner, fortrinn, sterke sider og utfordringer. Struktur, organisasjonskultur og systemer bør vektlegges, og utvikling av nærdemokrati bør gis høy prioritet.

 

Innbyggerundersøkelser / folkeavstemming

Innbyggerundersøkelser eller folkeavstemming er opp til den enkelte kommune å beslutte å gjennomføre.

 

Rammer for gjennomføring

Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan sammenslåingen skal gjennomføres.

 

Fellesnemnd (se avslutningsvis i dokumentet) *

Det skal opprettes en Fellesnemnd som har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Utgangspunktet for sammensetning av fellesnemnda skal være formannskapene i de enkelte kommuner, men med de tilpasninger som partene blir enige om.

 

Mandat:

1) Fellesnemnda skal ansette prosjektleder for sammenslåingsprosessen.

2) Fellesnemnda skal behandle prosjektleders innstilling til organisering av og ansettelser til den øverste administrative ledelse etter 1. januar 2020.

3) Fellesnemnda skal se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/-bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene blir ivaretatt.

4) Fellesnemndas medlemmer skal også utgjøre arbeidsgivers representanter i partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen.

5) Fellesnemnda tar stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i de tre kommunene.

6) Fellesnemnda skal etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen.

7) Kommunene har i perioden frem til 31.12. 2019 ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør først drøftes i fellesnemnda.

8) Fellesnemnda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunenes ordinære utvalg frem til den nye kommunen er etablert og som fellesnemnda anser for å kunne ha konsekvenser for sammenslåingsprosessen.

9) Fellesnemnda har et spesielt ansvar for å vurdere saker med økonomiske konsekvenser og forberede budsjett for 2020 og økonomiplan 2020-2023. Det er imidlertid det nye formannskapet som skal avgi budsjettinnstilling til det nye kommunestyret.

10) Fellesnemnda skal søke å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet skal Fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall.

 

Det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjon og beskrives i en prosjektplan. Politikere, administrasjonen og tillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. Fellesnemnda vurderer etablering av prosjektledelse.

 

 

Kommunestyrene behandler sak om sammenslåing av Alta, Kvænangen og Loppa kommune innen 30. juni 2016.

Dato/sted:…………………….

 

 

Ordfører Alta                     Ordfører Loppa                                      Ordfører Kvænangen

 

 

 

Inndelingsloven § 26:

*Fellesnemnd

Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga.

Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Nemnda vel sjølv leiaren og nestleiaren i nemnda.

Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande.

Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova § 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette.

Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld.

Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje.

Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala.

Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art.